Hva om nøkkelen til utvikling bare var to enkle spørsmål?

På en kretssamling med 14–15-åringene ba vi spillerne etter hver økt skrive ned:

1️⃣ Én ting de var god på
2️⃣ Én ting de ville gjøre bedre neste gang

En enkel øvelse – men utrolig kraftfull.

💡 Tenk om vi voksne gjorde det samme i arbeidslivet?
Etter et møte, en presentasjon eller en arbeidsdag kunne vi spørre oss selv:

Hva gikk bra i dag?
Hva kan jeg forbedre neste gang?

Kontinuerlig forbedring handler ikke om perfeksjon, men om små, bevisste steg i riktig retning. Over tid skaper det utvikling, mestring og trygghet – både på banen og på jobben.

👉 Så, hva er din ene ting du vil gjøre litt bedre neste gang?

by Odd Inge

Du er på jobb, intens fokusert så kommer noen og klapper deg på skuldra…

Jeg husker en gang jeg satt dypt fokusert. Alt rundt meg forsvant – jeg var inne i flyten, idéene kom på rekke og rad, og jeg kjente at jeg virkelig leverte.
Så kjente jeg plutselig et klapp på skuldra.,,

I det øyeblikket kjente jeg irritasjonen boble litt opp – jeg visste at det ville ta tid å finne tilbake til flyten igjen. Og det stemte, det tok nesten en halvtime.

Men det som ble sagt etter klappet, viste seg å være utrolig viktig. Viktigere enn det jeg satt med der og da.

Det fikk meg til å reflektere:

Godt lagspill handler ikke bare om å respektere hverandres behov for fokus eller samarbeid – men også om å tørre.

Tørre å bryte inn når det trengs.

Tørre å be om hjelp selv om noen virker opptatt.

For noen ganger er det nettopp det avbruddet som gjør hele forskjellen.

Og så er det en annen side av dette: De fleste av oss liker å bli klappet på skuldra når det handler om anerkjennelse. Når noen ser deg, gir ros, og det klappet på skuldra blir der lenge.
Kanskje så lenge at du gir den videre til noen andre rundt deg.

Så kanskje handler det ikke bare om å unngå klapp på skuldra, men om å bli mer bevisst på når og hvorfor vi gjør det.

👉 Hva tenker du? Liker du et klapp på skuldra?

by Odd Inge

💓 Pulsen min går rett til 150 – bare for å stå fremfor en forsamling

Å stå på en scene – enten det er foran kolleger, kunder eller et større publikum – kan få magen til å knyte seg og pulsen til å skyte i været. 

Jeg kjenner det selv, hver eneste gang..

Bytt ut ordet nervøs med spent, bare der skjer det magi.

Men vet du hva? Nervøsitet er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at du bryr deg.

Det betyr at budskapet ditt er viktig, og at du ønsker å gjøre det best mulig.

Det handler ikke om å fjerne nervøsiteten helt – det handler om å bruke den som energi.

  • Pulsen som øker gjør deg skjerpet. 
  • Sommerfuglene minner deg om å være til stede. 
  • Fokus på pusten hjelper deg å lande og ta kontroll. 

For meg har det vært en befrielse å innse at jeg ikke trenger å bli kvitt nervøsiteten – jeg trenger bare å venne meg til å stå i den.

Så neste gang du kjenner uro før en prestasjon: Husk at den samme følelsen kan være din beste ressurs når du først står der og formidler.

 

by Odd Inge