Betydningen av skryt – og kunsten å finne balansen

Da jeg var fotballtrener, opplevde jeg hvor mye ros og tilbakemeldinger kunne bety for spillerne mine.
Små ord, et nikk, eller en klapp på skulderen under trening kunne endre hele holdningen til en spiller.
Vel å merke er skryt positiv observasjon av en spesifikk adferd – ikke bare tomme ord som feks «bra jobba».
Spillerne vokste på det. Fordi de ble sett.

Jeg ønsket å skape et miljø der spillerne følte seg trygge, motiverte og verdifulle.
Der prestasjon og læring gikk hånd i hånd – og der ærlige tilbakemeldinger bygget både selvtillit og lagfølelse.
Etter hvert begynte jeg også å bruke media for å løfte frem spillere.
For å gi dem følelsen av å bli sett – ikke bare internt i laget, men også av miljøet rundt.

Men så kom utfordringen.
Når én fikk oppmerksomhet, kunne andre føle seg tilsidesatt.
Spesielt de som var skadet, spilte i samme posisjon eller kjempet for å finne tilbake til formen.
Intensjonen var god – men effekten kunne bli det motsatte.

Jeg måtte lære meg balansen.
Å gi skryt og synlighet på en måte som motiverer – uten å skape avstand.
Å løfte frem enkeltpersoner, men samtidig sørge for at alle føler seg sett.
Også de som ikke står i rampelyset.

Den erfaringen har jeg tatt med meg videre – både i arbeidslivet og i møte med mennesker generelt.
For uansett om det handler om fotball, teamarbeid eller ledelse, gjelder det samme prinsippet:

Det vi gir oppmerksomhet, vokser.
Skryt handler ikke om ord – det handler om å se.
Når vi ser folk for det de bidrar med, hjelper vi dem å se det selv.

Hvordan gir du skryt?

 

FOTO: Mediahuset Altaposten