Se for deg at du er trener for et fotballag.
22 kamper. 2 uavgjort. 20 tap…

På papiret er det bare fotball.
Men når du står midt i det – når du er trener, leder, og får lønn for jobben – da er det ikke bare en hobby. Det er arbeidsplassen din, og den måles i resultater.
Du ønsker å snu det. Du vil oppleve den gode følelsen igjen – samholdet i garderoben etter seier, latteren, stoltheten, roen som følger med å lykkes.
Du vil gi laget troen tilbake. Og kanskje aller mest vil du finne deg selv i rollen som leder.
Men når tapene fortsetter, skjer noe inni deg.

Du begynner å tvile.
Du leter etter forklaringer, endrer på mye – formasjoner, spillere, treningsklær, capser. Alt som kanskje kan bringe seieren tilbake.
Du unngår folk i butikken, orker ikke spørsmålene.
Etter kamp trøster du spillerne, men vet ikke hva du selv skal si for å tro på det.
Og mens en seier gir en kort opptur – varer nedturene lenge. Du blir fanget i negativitet.
Veien til fiasko, sier en venn av meg, kan brolegges med gode unnskyldninger.
Den veien ønsker du ikke å gå.

Så en dag, under middagen, sa kona mi:
“Oddis, si meg to ting som har vært positivt i dag.”
Jeg ble stille. Måtte tenke. Til slutt nevnte jeg to små ting.
Mens jeg fortalte, kjente jeg hvordan smilet kom tilbake, hvordan stemningen lettet.
“Fra nå av,” sa hun, “hver dag skal du skrive ned to positive ting. Så snakker vi om dem til middagen.”
Det ble en vane.
Og med tiden trente jeg hjernen min til å se det som faktisk var bra – midt i alt som var vanskelig. Jeg fant igjen gnisten.
Og jeg tok med meg dette til laget:

Spillerne fikk hver sin oppgave før kamp. Ikke et resultatmål – men et læringsmål.
Klarte de oppgaven, så var kampen en seier, uansett resultat.
For man vinner ikke og taper kamper. Man vinner – og man lærer.
Laget begynte å endre fokus.

Vi snakket mer om utvikling enn tabellplass.
Små mestringsøyeblikk bygde opp igjen motivasjonen.
Selvfølelsen kom tilbake – både hos spillerne og hos meg.

Jeg lærte at lederskap ikke handler om å unngå nederlag, men om å håndtere dem.
Og at endringen starter med å se det som er positivt – selv når alt ser mørkt ut.

Hvordan håndterer du nederlag?