For noen år siden var jeg med på bedriftsbesøk hos House of Norway i San Francisco og Silicon Valley. Der hørte jeg for første gang om uttrykket «pay it forward».

Det handler om å gjøre noe fint, helt uoppfordret, for noen andre, uten å forvente å få noe tilbake.

Du ser heller ikke nødvendigvis konsekvensene av dette, kjedereaksjonene eller de positive bivirkningene det kan skape.

Jeg har tre historier jeg skal dele med dere, hvor jeg har sett det, gjort det, og fått andre til å gjøre det samme.

Historie nummer 1: Flyplasstoalettet

Jeg hadde det travelt for å rekke flyet mitt, men etter et godt råd (en annen historie) går jeg aldri forbi et toalett uten å bruke det.

Jeg kom inn på toalettet og observerte at det kanskje var på tide at rengjøringspersonalet snart burde komme innom. Papiret fløt, og det var lite som var på stell rundt vasken. Søppelbøtta hadde heller ikke blitt truffet i det siste.

Mens jeg står ved pissoaret, merker jeg at det kommer en herremann ut av en av doene, uten at jeg tenker noe mer over det.
Når jeg er ferdig, ser jeg at han står ved vasken og tørker over den. Alt av papir og annet søppel har nå blitt lagt i søppelbøtta.

Mens jeg tar såpe og skrur på kranen, sier jeg til ham:
«Dette var imponerende av deg.»

Han svarer:
«Dersom jeg har muligheten til å gjøre et sted, i dette tilfellet dette toalettet, slik at det ser bedre ut når jeg går ut enn da jeg kom inn, har jeg lykkes. Tenk hvor fint det er for dem som kommer etter meg.»

Så tok han på seg PC-sekken og gikk uten videre sermoni.

Jeg ble stående og reflektere. Han hadde skjønt det. En så liten, tilsynelatende ubetydelig innsats som skaper verdi for andre. Jeg tok en del av tørkepapiret og tørket over vasken før jeg gikk ut.

Det er slike små handlinger som over tid kan skape store endringer.

Har du noen ganger gitt det videre?
Bildene er illustrasjoner, historien er 100 % fra virkeligheten.