«Oddis, du virker ganske negativ for tiden (gode venner kaller meg for Oddis).»

Jeg lo det først bort.

Men da jeg kom hjem, kjente jeg at det traff meg.

Han hadde rett.

Jeg hadde blitt en sånn som alltid så det som var galt – ikke det som var bra, uten å merke det.

 

Det ble starten på en reise:

fra ubevisst negativ,

til bevisst negativ,

til bevisst positiv,

og til slutt ubevisst positiv.

 

Jeg begynte å trene hjernen min – akkurat som en muskel.

Hver dag lette jeg etter det som var positivt.

Et smil. En kollega som gjorde en god jobb. Et øyeblikk av glede. Noe fint jeg så.

Og sakte, men sikkert, endret alt seg.

 

Nå ser jeg ofte det gode først.

Og jeg prøver å ta folk på fersken i å være gode.

 

For tankesettet vårt kan trenes.

Når du trener det mot det positive,

forandrer du ikke bare deg selv – du forandrer også menneskene rundt deg.