13 minutter, noen slides og ingenting innøvd.
Bare en gjeng ungdommer og et tema jeg bryr meg om.
I dag stod jeg foran elever ved Alta videregående skole. De er i gang med Ungt Entreprenørskap, der elever starter og driver sin egen ungdomsbedrift gjennom et skoleår.
De finner en ide, fordeler roller, tar ansvar for økonomi og salg, møter ekte kunder og lærer hva som skjer når noe ikke går som planlagt.
Med andre ord: de lærer å være et lag.
De fleste av oss havner i lag vi ikke har valgt selv
Det var det jeg snakket om. For de fleste av oss havner i lag vi ikke har plukket ut selv. Familien. Klassen. Arbeidsplassen.
Du får ikke velge alle rundt deg, men du velger hvordan du er mot dem.
Ta hverandre på fersken i å være god
Rådet mitt var enkelt: ta hverandre på fersken i å være god.
Vi er altfor raske til å si fra når noen gjør noe feil, og altfor trege til å si fra når noen gjør noe bra. Snu det. Si det høyt når du ser det.
Det koster deg ingenting, og det kan bety alt for den som hører det.
Lykkens tyv er sammenligningen
Så snakket vi om lykkens tyv.
Sammenligningen. Den som hele tiden måler deg opp mot noen andre, og som alltid finner en som er bedre, raskere, flinkere eller mer synlig. Den stjeler godfølelsen fra deg midt i en dag som egentlig var god nok.
Ungdom kjenner på dette hver eneste dag. Det gjør voksne også. Vi har bare blitt flinkere til å skjule det.
Det er verdt 13 minutter uansett
Jeg vet ikke hva som festet seg hos dem. Kanskje ingenting. Kanskje satt det en der som trengte å høre akkurat det, akkurat i dag. Det er verdt 13 minutter uansett.
Når så du sist noen på fersken i å være god, og sa det til dem?
Les også: Noen ganger skal det ikke mer til enn et lite klapp på skulderen og Trygghet. Tillit. Trivsel.