Du kommer inn på jobben tidlig en morgen.
Døren knirker litt når du åpner den. Lyset er mykt. Det er stille og du tenker at dette er en fin start på dagen.

Men det første du ser når du kommer inn er en brukt kaffekopp på bordet i fellesarealet.
Du skimter rester av kaffen som har vært i koppen.
Ved siden av et fat med matrester og et krøllete serviett.

Det er bare en kopp. Bare et fat.
Men det er også noe mer.
For i små valg ligger det noe mer…
Kulturen sitter ikke i plakatene på veggen,
den sitter i det vi gjør når ingen ser på.

Når du ser kaffekoppen, ser du også hva som ligger igjen: ansvar, stolthet og respekt for fellesskapet. Eller kanskje en forglemmelse eller rett og slett latskap.

Kaffekoppen er et valg.
Du har flere slike valg i hverdagen, gode valg, dårlige valg.
Enten lar du den stå og tenke «ikke mitt problem, det må da finnes andre voksne her?».
Eller så fjerner du den og markerer, gjennom handling, hvem du ønsker å være.

Prestasjonskultur handler ikke først om mål og tall.
Den starter på hvordan vi møter hverandre.
Hvordan vi møter rommet vi deler.
Hvordan vi tar vare på det som ikke nødvendigvis er vårt, men som betyr noe for helheten.
Det handler om å hele tiden søke etter forbedringer.
De små valgene som endrer over tid på det store bildet.

Små handlinger skaper store kulturer.
Og prestasjonskultur begynner ofte akkurat slik:
Med noen som ser kaffekoppen og gjør noe med den.