𝗧𝗿𝗶𝘃𝘀𝗲𝗹.

Et stille ord.

Men med enorm kraft.

Har du trivsel der du er, og med det du holder på med, blir du bedre.

Så enkelt.

Og samtidig så undervurdert.

Jeg har sett det mange ganger.

På arbeidsplasser der alt ser bra ut på papiret, men hvor folk holder litt igjen. De leverer, men tør ikke helt. Det er lite rom for å feile, lite rom for å vokse.

Og så har jeg sett det motsatte.

Miljøer der folk trives. Der latteren sitter løst. Der det er trygt å stille spørsmål og lov å si «jeg trenger hjelp».

Ikke fordi alt er perfekt, men fordi menneskene føler seg trygge.

Da jeg var trener, var jeg veldig bevisst på en ting

Treningene skulle være morsomme. Ungene skulle glede seg til å komme. De skulle elske fotball.

For når du liker det du holder på med, gjør du det mer.

Når du gjør det mer, blir du bedre.

Og plutselig kommer utviklingen, nesten av seg selv.

Jeg opplevde det samme på skolebenken.

Jeg hadde en matematikklærer på ungdomsskolen som fikk oss til å synes at matte var gøy. Vi digget timene hans. Vi gledet oss til faget.

Og uten at vi egentlig tenkte over det, ble vi også bedre i matematikk.

Trivsel skaper trygghet, og trygghet gir mot til å prøve, mene og utvikle seg. Det er slik vekst oppstår.

Trivsel handler ikke bare om kos og gode pauser. Det handler om å bli sett og tatt på alvor. Om å føle at du har en plass, også de dagene du ikke presterer på topp.

Der det er trivsel, er det rom for å vokse.

For mennesker, for lag og for resultater.

For resultater skapes ikke på tross av folk, de skapes gjennom folk.

Derfor er trivsel ikke et hyggelig tillegg.

Det er et fundament.

Det starter hos deg.